header photo

STALL RAGGALITA

I balanse og bevegelse

Vårt hestehold

Et harmonisk liv i flokk, forutsigbarhet og daglig stell og aktivitet.

Vi har forsøkt å tilpasse hesteholdet vårt etter hestenes behov og hva de ser ut til å trives med. De får være ute så mye de vil, de har en lun, renslig og romslig stall når de ønsker ly. Vi har romslig plass til 3 hester i den ene stallen, og 4-5 hester i den store utegangsstallen. Alle hestene skal kunne gå inn og legge seg på tørr flis! Vi fórer med et tilnærmet "fri-tilgang"-opplegg via system som er tilpasset at de spiser sakte, f.eks. finmaskede høynett, fórautomat og andre løsninger som gjør at de spiser store deler av døgnet, men samtidig begrenset. De har jevn tilgang til vann, de får sette egen pels på vinteren slik at vi bruker dekken minimalt, og vi bruker ikke den tradisjonelle jernskoen på dem. Ragnhild er svært opptatt av å hele tiden lære mer om hestens høver og kunne ta ansvar for dem selv i samråd med profesjonelle. Det er også i fokus å lære mest mulig om hestens fysikk og anatomi slik at hesten får leve på en sunnest mulig måte. Det er viktig for oss å kjenne hestene så godt, lære dem å kjenne, slik at vi kan oppfatte hvordan de har det. Det viktigste for vårt hestehold er å hele tiden ha nok kunnskap til å ta riktige valg på vegne av hestene. Vi respekterer at andre driver med hest på sine måter, men syns alltid at hestens beste skal være i fokus, ikke rytterens eller eierens. Vi tror at hester som trives gjør at de også blir mer tilfredse med oppgavene de blir satt til. Fra 2012 går Ragnhild veier med "Norsk hovtrimmerskole" med profesjonell barfottrimmer/hestetrener Anne Hafstad og profesjonell barfottrimmer/veterinær Tone Wien. 



"Den som tror det ligger lykke i en hestesko,
har ikke opplevd selve hesten!"

BARFOTHEST

På stallen vår fungerer hesteskoen bedre spikret på veggen som pynt, enn spikret på hestebeina. Stall Raggalita ønsker ikke bare å fokusere på best mulig helse hos oss mennesker, men også på god hestehelse. Å ha hestene barfot under RETTE FORHOLD gir god helse hos hestene, dette fungerer dersom det blir fulgt opp med tilrettelegging. Dette innebærer grovfôr tilpasset hestenes behov, lite kraftfôr, regelmessig hovpleie, mye bevegelse samt utstyr som hestene trenger som for eksempel boots. Hestens største forutsetning er høver som fungerer! Når vi lar hestene gå barfot sørger vi for en bedre blodsirkulasjon for hestens hele. Dette i tillegg til utegang som sørger for mye bevegelse er for oss den beste måten å drive med hest. Hos en av Norges flinkeste på tjenester i forbindelse med høver (rådgivning, salg av utstyr og boots), Knut Bjerva ( Nesgaarden.no ) har Ragnhild fått viktig veiledning som har vært til stor hjelp for både hester og hesteeier. Miljøet for å ha barfothester i Norge er veldig behjelpelig.

UTEGANG

Å ha hestene på "utegang" vil si at hestene får bestemme selv når de vil være inne/ hvile/søke ly, og når de vil være ute. Altså er de ute største delen av døgnet. Dette er også en form for oppstalling, men en mye mer sosial form for oppstalling hvor hestene får gå sammen på store områder og ikke blir stående i ro over en hel natt (slik som de tradisjonelt stenges inne på boks i omkring 10-12 timer/over natta). Vi har stall med 2 store bokser som fungerer som "innebokser" dersom vi ønsker dette, og dørene står som regel åpne døgnet rundt. I tillegg har vi en utegangsstall på nesten 40 kvm., som hestene kan søke ly i, eller hvile seg i dersom de har behov.
Utegang kan være tilfredsstillende på hestenes naturlige adferdsbehov, og kan bidra til økt trivsel for hestene. Det forutsetter selvfølgelig at man tar hensyn til utforming, flokk og fôringsplasser.

FLOKK

Hester er flokkdyr, og hos oss går alle hestene i flokk på et stort område. Som regel finner hestene ut av flokken selv, rangerer seg, og fungerer godt med en god leder. Det er av stor betydning at det er harmoni og ro i flokken, samtidig som en erfarer at det også har sine fordeler at det er noe uenigheter og at flokken blir flyttet litt rundt og det er "noe som skjer". Ved en god blanding av unge hester og gamle og forskjellige raser, blir det gjerne mer akitvitet, en opplever mye dynamikk som er spennende å følge med på. 2 hester sammen kan fungere kjempegodt, men en mister "flokkperspektivet", 3 hester sammen har sine fordeler og ulemper, mens 4 eller fler gir hestene mulighet til å knytte bånd til en eller flere de trives bedre sammen med enn andre da de kan dele seg i 2 "grupper". Det er slik at hester, som oss mennesker, ikke går overens med alle - og det er vårt ansvar å sørge for at de trives og at alle hestene i flokken har det godt sammen. 

En velfungerende flokk er også av betydning for bruk, at de kan tas ut på tur sammen fordi de lever sammen innenfor gjerdene, en slipper "turbulens" på ridebanen fordi hestene har ordnet opp og ikke reagerer på hverandre under håndtering og trening. På grunn av at flokken skal kunne fungere, har det gitt litt utfordringer mtp. oppstalling og å kunne ta ut eller sette til flokkmedlem. Det skal være trygt å godt både å være hest i flokken vår, og det skal også være trygt og godt å være menneske i flokken vår. En hest som utfordrer både flokken og vi som er i stallen fungerer ikke hos oss, og trenger enten mer trening, bedre selvtillit eller har noen "sår" som gjør at den skiller seg ut. Vi vil at alle som kommer til oss skal bli glad og trygg på hest, hester er ment til å være samarbeidsvillige og harmoniske dyr og det er vårt ansvar å bevare dem slik.



Grôvfor er selvfølgelig viktig for hester på utegang. Hestene våre beveger seg mer, og får kontinuerlig tilgang til mat. Å spise hjelper også hestene med å holde på varmen. Alle disse faktorene, at hestene sjelden blir "stående" i ro på boks, at de får være barfot, at de får jevn tilgang til mat og vann og at de har stor plass å gå på tror vi vil gi friskere hester som holder sykdom og skader på et lavest mulig nivå. Utfordringer med fri tilgang er at det er mye mer som skal "klaffe" for å at ensilasjen skal være god nok til hestene, både med tanke på innpakning, oppbevaring, tilsetningsmiddel og mer. Ved fóring på tørrhøy er det færre "fallgruver" med tanke på kvalitet - men det krever mer tilrettelegging i forhold til fóringsrutiner, og hestene kan sjelden stå på fri tilgang til tørt høy da dette er veldig konsentrert. Vi har løst det med å bruke finmaskede høynett og fóringsautomater, og å veksle på ensilasje og tørt høy.









Po har rulla i snø


stallen en vinterdag