header photo

STALL RAGGALITA

I balanse og bevegelse

HEST: Å trene sammen

Å trene hest sammen!

Det er mye vi gjør og krever av hestene, og en del "prinsipp-saker" vi har i bunn for hvordan vi velger å løse utfordringer eller situasjoner med hestene våre.

 

Å trene sammen - det er noe vi mennesker ofte syns er mye gøyere enn å være alene. For eksempel så er det kanskje lettere å komme seg i stallen for å måkke - når du har en avtale om å gjøre det sammen med en venninne? Det aller, aller beste er jo når vi har "ridedate" sammen med en venninne. Vi får kvalitetstid sammen, hestene får trening - vi får gleden av å holde på med hestene sammen med våre venner.

 

Men hva når vår gode venn ikke har mulighet til å ri sammen med deg da, og du er litt seig i kroppen og skal på stallen alene? Jo, vi har jo et fantastisk selskap i hestene. Det å bare få lov til å være med hestene alene, se på dem, tolke dem og kose seg med hesten din / hestene på stallen.

Jo flere vi er sammen.....

Hvem er mest sosiale av oss og hestene?

Det kan vi vel ikke helt svare på, men jeg vil påstå vi takler å være alene mye bedre enn hestene gjør, tror ikke du? :) Et viktig moment er også at vi har et tidsperspektiv. Barna som blir levert i barnehagen forstår ganske snart at de ikke skal flytte inn i barnehagen, men at de blir hentet, fra de er ganske små. Reiser mannen vår bort en helgetur, blir vi ikke stresset for at han ikke skal komme tilbake (de fleste av oss.....:) Dette er ikke noe som alltid trenger å være så logisk for hestene. Blir de tatt bort fra flokken, så er det mest sannsynlig ikke lett for dem å vite om de faktisk skal være det permanent, eller bare for en time? Det har igjen med rutiner og vaner å gjøre, og de kan lære seg at borte fra de andre - betyr bare for en stund. Men vi kan ikke forvente at de skal vite det dersom de ikke har blitt "forklart" det, ikke kjenner seg sikker på egenhånd uten flokken eller så.

 

Jeg har 4 hester (fordi jeg ønsker å drive stallen som bedrift, må få innrømme at jeg kunne ønske jeg hadde hatt færre om det var "kun for hobby" for det KREVER :) Jeg ser det som mitt ansvar at de skal få både mental stimuli og fysisk trening, alle som én.

 

Noen ganger lar det seg kombinere også. Vel, det er sjelden jeg får trent alle 4 samtidig, men det gjør jeg også iblant. Det er fantastisk å være på tur, meg alene, sammen med 4 hester. Men jeg ser også min tidsmessige begresning med 4 hester, og som en vinn-vinn situasjon har jeg et par fantastiske forryttere som deler 2 av hestene sammen med meg.  


Min fantastiske fórrytter Silje med min like fantastiske hoppe Zajcha
Her er føllet Nobel på vei til sitt nye hjem, for første gang i henger. Det var imidlertid ingen problem siden "onkel" Caprino kunne ledsage han. Kunne han skjønne at han ble tatt bort fra sin mamma for godt?

En unektelig sannhet

....er vel at hestene er veldig sosiale. De er flokkdyr, og det motiverer dem mer å ha andre hester rundt seg. Å være sammen med de andre hestene. 

 

På lik linje som at jeg liker å trene sammen med f.eks. en god venninne, så tror jeg hestene også syns det er veldig fint å kunne "trene sammen med noen". Noen av sin egen art :)

 

Jeg har ofte med meg en av de andre hestene ned på banen hvis jeg skal trene en av hestene. Om den andre hesten hopper og spretter rundt, om den dilter etter oss, eller om den står i ro i midten, så merker jeg det som mye mer givende for den hesten jeg i utgangspunktet trener. 

Hvorfor ikke gjøre det motiverende?

Jeg tømmekjører Zajcha, en av hennes første ganger med tømmekjøring. Istedenfor at min lillesøster skal gå ved siden av henne og "veilede henne" - lar jeg henne ri hesten foran slik at Zajcha føler en god trygghet ved at lederhesten viser vei. Dermed hadde hun ingen vansker med at jeg skulle gå bak. Og hun lystrer også tømmesignalene mine selvom hun bruker Po som "turguide".
Sorenta i boksen sammen med sin betryggende venn Po ;-)

Å la hestene lære av hverandre...

Jeg har hatt unghest de siste årene, jeg elsker å jobbe med dem, og de "jobber" virkelig med meg også :-)

Det er helt uvurderlig hvordan en eldre lederhest kan guide og lære en unghest hvordan man takler forskjellige situasjoner. Det er ingen tvil om at de unge ser og reagerer i forhold til hvordan lederhesten f.eks reagerer. Blir lederhesten redd, så blir unghesten ...noen ganger livredd?! :-) Er lederhesten rolig, skjønner unghesten at den også kan være rolig. Den trygger den yngre og mer uerfarne.

 

Mange ganger kan vi forsøke å "spille samme rolle" som en lederhest gjør for unghesten, men jeg tror aldri vi kan erstatte lederhestens rolle, for eksempel bli like beroligende for hesten som en av samme art er. Da jeg fikk min første unge hoppe på 3 år, så jeg ganske tidlig at Po, min vallak på nå 15, tok seg av en stor del av hennes oppdragelse. Han satte henne på plass når hun ble for voldsom, han viste henne hvordan man oppførte seg mot oss folk og hun kopierte, tilogmed virket det som, at på hennes mange turer med som håndhest - at hun også fikk et innblikk i det å ha noen på ryggen. Når jeg skulle sette meg på henne for første gang var det som om hun utstrålte en skikkelig stolthet og ville si "Jeg vil også ha rytter, slik som lederhesten!". Det er selvsagt en følelse jeg bærer som ikke kan bekreftes, men jeg tror helt klart jeg fikk en god del av innridningen gratis, fordi hun hadde vært på mange turer som håndhest mens jeg rei Po og hun bare observerte dette.

En uskreven regel

For meg er det blitt nesten en selvfølge at innridningsarbeidet starter med å la unghesten få være med på rideturer som løshest, og som håndhest. Gjerne både på tur og på banen. På banen vil de til å begynne med kanskje ikke forstå at den andre hesten "er på arbeid", men det er også noe de fort forstår etter noen ganger - At de ikke skal leke med hester som blir ridd, og de blir stående å se på, eller følge etter på de samme øvelsene uten å forstyrre. Det er enkelt å vise grenser på banen når du rir, på samme måte som du gjør det fra bakken ved å signalisere at du ikke har invitert inn unghesten når du rir, og at den skal holde avstand (det betinger gjerne at du har en pisk som forlenger armen din og kroppsspråket ditt i og med at du sitter opp i høyden:)

Arctica for andre gang med bitt og sal, og aller første gang i ridehall.

SÅ MYE GRATIS HJELP!

Det er mange ønsker vi har for hestene. VI ønsker eksempelvis at de skal være trygge på/i: trafikk, sal/utstyr, hovstell, dårlig vær/vind/regn, forskjellige gjenstander, presenning, og så videre....  

....og hvor begynner vi? Jo vi legger alt for mye arbeid på oss selv. Vi tenker at VI skal få dem trygge på .....ditt og datt. Men hvorfor ikke gi hestene en god trygghet på seg selv, ved at de får det på den mest "naturlige måten" ved at lederhesten / de eldre hestene / hoppa lærer til sitt føll eller til unghestene? Det er mye hjelp vi kan få gratis, bare ved at hestene observerer de andres reaksjoner, og får avkreftet at: Ok! Trafikk er ikke farlig! Jeg følger lederhesten, og han ønsker ikke å flykte unna. Ok! Lederhesten bærer masse utstyr, altså er det ufarlig. Jeg syns ikke en skal undervurdere flokkinstinktet til hesten, eller det faktum at det er veldig mye hestene kan lære hverandre på mye kortere tid enn vi lærer dem det! Det krever da selvsagt en stødig læremester, ellers vil kanskje lærdommen gå motsatt vei.... 


Arctica er med på ridetime med Zajcha. Hun finner stor trygghet i å lese Zajchas reaksjoner for hva som er skummelt her i livet....:)

En annen unektelig sannhet: Vi kan aldri bli hester! :-)

Vi kan alltids prøve å snakke deres "språk", men vi kan aldri bli som dem. 

 

 

Hester har i alle år samarbeidet for å overleve, og vært avhengige av flokken sin. Fordet om vi nå har tatt en hest som vårt eget "familiemedlem" så kan vi aldri bli som en annen hest for hesten vår! Simpelthen! 

 


Po er lederhesten vår. Han er uvurderlig for de andre hestene. Og en ting er sikkert: Jeg kan aldri bli for de andre hestene, det han er. Verken jeg eller min familie kan ersatte noe form for flokk de tilhører

TRYGGHET

Karla opplever og LÆRER at hest ikke er en farlig skapning ved å se på våre reaksjoner mot hestene. Dermed får hun avkreftet at hun trenger å gråte når dette store dyret kommer mot henne, fordi hun ser at vi smiler og kan berøre dem, og kjenner at vi har en "rolig energi". Det er noe ingen andre enn noen hun er trygg på, kan vise henne, for at hun selv skal bli trygg...

Hester som har tilhørighet i flokk....

 ...er mye lettere å trene, enn hester som ikke er det. Det har jeg stadig fått bekreftelser på. Det er også gjort forsøk på unghester som vokser opp enkeltvis, og som ikke kommer seg like langt på utdanningsskalaen som hester som har vokst opp sammen med andre, i et trygt flokkliv. Jeg har en vallak nå som det virker på meg at kanskje har vært avskilt en del fordi han har vært hingst en del av sitt liv, og jeg opplever at han mangler en del "konsentrasjon" når jeg holder på med han, fordi han blir så stresset for å gå fra de andre som han nå har knyttet seg veldig til. Det er igjen en helt "ærlig sak", fra vallaken min sin side, og det gjelder å motivere han til å kunne takle å være borte fra de andre - i tillegg til at jeg da bruker de andre hestene som motivasjon. Og det er dette jeg tenker mye på med alt dette "sosiale" for hestene. Når jeg trener hestene - prøver jeg så godt jeg kan å la de få trene sammen!

 

Jeg mener det ville vært totalt feil av meg å "tvinge hesten til ro" når han skal være borte fra sin (for)elskede hoppe. Der må jeg ta tiden til hjelp, jeg kan ikke tvinge vekk et flokkinstinkt. 


Ikke alle hestene er glade i å bade. Men når de er sammen i flokk, vil de fleste våge seg ut i vannet mye lettere enn om jeg tok turen til havet alene med hesten :)

Det er motiverende å være sammen!

Ikke bare for rytterne er det gøy å trene sammen! Det er så mye mer motiverende for hestene også! Og om du er alene rytter, ja, så la en annen hest få stå og se på dere når dere trener! Hvorfor ikke? 

 

Jeg merker iallefall stor forskjell når jeg har med meg 2 hester og trener samtidig, på motivasjonen og konsentrasjonen til den jeg hovedsakelig trener. I tillegg er det 2 fluer i en smekk, når det er en ekstra hest som får stimuli ved å være med "utenfor porten".

Ta hestenes grunnleggende sosiale behov på alvor...

Hester som blir stresset av å være alene, de har selvsagt en grunn for det. Som alt annet er det ofte vi mennesker som har hindret den en selvstendighet, enten før eller senere. Det er vår oppgave å ta de alvorlig når de viser slike tendenser, og om vi så lar hestene få samhandle og finne ut av det sosiale sammen, skape trygge rammer for sin flokkidentitet sammen, så får vi mye gratis.

 

Jeg tror i mange tilfeller vi får en tryggere hest.

Og jeg har erfart at når jeg trener hestene sammen, så får jeg en mer konsentrert hest; fordi den slapper mye bedre av bare ved å ha litt "støtte" i noen andre enn oss. Og selvsagt; jeg kan trene hestene alene, og de skal kunne lytte til meg alene også! Poenget er: MOTIVASJONEN til trening er så mye større. Treningsglede! 

 

Vi må ikke bli fanget av "prinsipp" at hesten skal kunne gå alene, være alene, trenes alene; at vi ikke kan gjøre begge deler. Det er jo forståelig at de finner mer glede, og mer behag, i å være to! Gjør ikke vi også det? :-) 


Sosialt samvær for hester og folk! Det skaper trivsel!