header photo

STALL RAGGALITA

I balanse og bevegelse

Barfot og hovpleie


Hesten er født uten sko. Det er utgangspunktet.


Hvorfor setter vi jernsko på hestene våre? Utgangspunktet for å sko hestene våre er som regel fordi vi ikke ønsker at hestens hov skal slites ned mer enn den vokser. Bruker vi hestene våre så mye i dag, at det er fare for det? Det er likevel mange årsaker til at de fleste hester i Norge fortsatt blir skodd. Men slik som hovslageren sa da Ragnhild var på hovslagerkurs: Hvis vi ikke trenger sko på hestene våre, er det ingen grunn til å sko! 

I dag kan vi feste brodder på hesteboots om vi trenger beskyttelse på isete underlag, og det finnes mange alternative løsninger til å ikke sette jernsko på hestene våre. Hva vi velger må være den enkelte hesteeiers valg. Ragnhild har valgt å ha hestene barfot, og ser mange gevinster hos hestene ved å gjøre det. Det krever mer av hesteeier enn en skodd hest i mange tilfeller gjør, men det er fint å kunne ta del i et helhetlig hestehold.

Ragnhild har selv hatt barfothester siden 2009 og har trimmet egne hester. I mens har hun hatt eksterne barfottrimmere eller hovslagere til å sjekke hennes hovarbeid /veilede. I tillegg til det har hun lest en del på nett, kjøpt alle mulige DVD´er om høver, vært på hovslagerkurs, har teoretisk hovslagereksamen og fulgt noen kurs via Norsk Hovtrimmeskole.

Erfaringsmessig har Ragnhild trimmet alle hestene som er eller har vært på Stall Raggalita de senere årene. Det vil si barfot-trim av et 30-talls hester, og fast oppfølging av et 10-talls hester. Det har vært kjempefint å få følge "sine egne" i utviklingen med høver som kanskje ikke har fått hovpleie på 4-6 måneder, sure stråler, hovsprekker fra kronrand og inn til såle, separasjoner, undertrekte hæler, og skeivbalanserte høver som har resultert i dårlige gangmønster. Ved hjelp og veiledning utenfra, bl.a. hos hjelpsomme mennesker i barfotmiljøet som Knut Bjerva, Katarina Østerklev, Tone Wien, Anne Næss Hafstad og de lokale barfottrimmerne, har hestene fått det bedre og bedre med tottisene sine :)

Po med sin tåvide beinstilling og "skeive høver" har lært Ragnhild mye. (Så kom Zajcha og lærte Ragnhild enda mer) Po ble avskodd som 12-åring, da var han skodd med jernsko som var tilpasset sleng, han hadde såkalt "balleforskyvning" og surlukt i tottisene  - også kalt "sur stråle". Gradvis har han lært Ragnhild hva som gjelder, hvordan han kan være mest mulig komfortabel, og hva som passer for akkurat han. Po går ikke inn i noen form for A4-trim, men må trimmes individuelt etter hans behov, han er skeiv i såle og jeg prøver å få han til å belaste beina sine på en måte som er mest mulig behagelig. Veien dit har vært frustrerende, men med et helhetlig fokus er vi nå på vei mot noe bra og velfungerende for Po. Han går i tur, terreng, på grus og is og vann med den største selvfølge, og har fungert suverent uten sko. Po er en knallbra eksempel på en perfekt barfothest med et "uperfekt utgangspunkt" :) Ellers har hun erfaring i å rette opp i såkalt whitelinedesease eller hulvegg / separasjoner, sure stråler, hovsprekker både vertikale og lodrette, grader av forfangenhet, og hjørnestøtteproblemer. Det Ragnhild til nå tenker er et viktig utgangspunkt er sunne stråler, det har MYE å si. Den bakre delen av hoven er av høy viktighet og for mange hester er denne delen desverre underutviklet, og må gradvis trimmes til å tåle mer og mer belastning. En hest skal ikke bli sårbeint etter trim, men Ragnhild mener det bare kan forverre problem å f.eks. unnlate å fjerne hovvegg som ikke er frisk, eller sure stråler som trenger luft og å bli oversiktlige, eller hæler og tær som er alt for lange. Det beste er å gi høver tid og rom for endring, men dersom det går en stund mellom hver trim (la oss si 5-6 uker) er det vanskelig å se endring dersom en ikke får fulgt opp i tidsrommet imellom dette. Høver er hestens 4 hjerter, ingen hov, ingen hest. Ubalansert hov/høver = Ubalansert kropp. For å forstå høver og sykdommer som kan forekomme i hestens høver er det viktig å få et helhetlig bilde av hele hesteholdet. Fór og valg av fór kan ha vel så mye å si som hvor ofte hesten får trim og oppfølging. Spiser hesten et sukkerholdig fór vil det være vanskelig for hovtrimmer å rette opp i separasjoner som kommer som symptomer på feil fóring, dersom man da ikke tar tak i selve årsaken. Mye bevegelse, og god daglig hygienisk oppfølging av høver er også alfa og omega. Dagens hester lever som oftest ikke i et naturlig miljø, men i bokser hvor de tråkker på egen urin og møkker, de går kanskje på sure underlag med feil ph etc. Jeg anbefaler enhver hesteeier til å sette seg inn i hva hesten krever i form av fóring, hovpleie, pelsstell, trening og mer. Selvom en hovtrimmer har spesialisert seg og kurset seg for å forstå hoven og ivareta den, er det viktig av enhver hesteeier å følge opp imellom hver trim.

Barfotoppfølginger:

Sorenta, Ragnhilds sjarmerende welsh mountain. Hadde for lange høver/lange intervaller mellom hovtrim tidligere, undertrekte hæler og separasjoner. Hun var unghest og hadde gått hele livet barfot. Fikk trekt hæler tilbake, det tok ca. et halvår fra hun kom til hun fikk vokst ned en fin separasjonsfri hov. Sorenta hadde fine, konkave høver. Fungerte kjempebra på det meste av underlag.

Banjo, Ragnhilds gode, gode halvblodsgamp som hun hadde en kort periode før han ble blind. Han kom med hovsprekker fra kronrand og helt inn i såle, og det ble en veldig god læring for Ragnhild. Her var det bare å åpne opp, få oversikt og kontroll over sprekken, avlaste hovvegg og sørge for riktig balanse og nok oppfølging. Hovsprekken var knapt synlig etter et lite halvår, og hesten hadde veldig fine høver da han dro til de evige enger. Han ble avskodd som 19-åring og var beviset på at det syns han var heeeeelt fint! 

Bildet under viser hovsprekkene til Banjo som gikk helt inn i sålen på undersiden...


Takket være instruksjoner fra Knut Bjerva som jeg bare "satte ut i praksis" via mailutveksling, så; vips hadde Banjo fått knallfungerende, gode høver med hovsprekker som ikke forverret seg, men nesten ble helt borte og ikke fikk noe press. Sprekkene ble rundet vertikalt, og trykk ble fjernet fra hovvegg der den eventulet gav for mye press. Når jeg da fikk drømmehesten min Zajcha opp til Nord-Norge, som hadde både sprekker og andre utfordringer, så visste jeg mer om hvordan jeg best mulig kunne følge opp hovproblemene hennes. 

Jeg syns årsakssammenheng er veldig viktig, og de kan selvsagt være forskjellige fra hest til hest. Hovsprekker oppstår ofte av for mye press, altså at det er overflødig hovvegg som presser, enten i drakter, eller for lang tå eller lignende. Bildet under er Zajchas aaaaltforlange høver som hadde vertikale hovsprekker på alle 4 bein. Bakbeina ville hun ikke engang løfte for å få ordnet på, noe som i ettertid nok er pga. at hun hadde vondter i bekken/bakpart og syns det var ubehagelig å løfte bakbeina. Selvsagt kan det være vondt å løfte det ene bakbeinet og få mer vekt på den andre side, når høvene ikke er OK.


"Hver hestehov skal behandles som om det var ditt barns skjøre hender, men likevel deres viktigste redskap. Ikke såre dem unødvendig, men gjøre dem i best mulig stand til å fungere best mulig."